Av Kristin Svarstad

Man kan selvfølgelig spørre seg selv - er det riktig å feire en manns død…?

Uansett hva man måtte mene, er det et faktum; det er Grieg-jubileum i år; 100-års-dagen for vår mest kjente og kjære komponists bortgang vil bli markert både i inn- og utland, og hovedstaden i den Griegske verden, Bergen, ser hele året -07 som en anledning til å vitalisere og aktualisere Grieg-arven.

Men ved slike markeringer drypper det også på lokale kultur-aktører: Musica Nord, et lite, men aktivt konsertselskap med over 1000 arrangerte konserter bak seg i løpet av sin 16 års lange eksistens i det Bergenske kulturlandskap, har fått spennende oppdrag i anledning markeringen, og er blitt invitert til å avholde flere konserter i fjernere strøk; eksotiske Georgia og Aserbajdsjan ønsker Griegs tilstedeværelse på selveste 17. mai. For anledningen representert ved de erfarne og dyktige artistene Michael Süssmann, fiolin, og Signe Bakke, klaver.

På tross av flerfoldige tilbakelagte mil over fiolinstrenger og klaviatur, er disse eksotiske strøkene av det tidligere Sovjetunionen til nå ukjent territorium for både Süssmann og Bakke.  Kanskje det eldste medlemmet av truppen, den 250 år gamle Bergonzi-fiolinen, har vært i disse områdene før. Den har blant annet vært i den berømte, geniforklarte fiolinisten Joachim Josephs eie på 1800-tallet, og hvem vet, kanskje han på en av sine turneer gjestet disse landene på grensen mellom Europa og Asia.

Georgia og Aserbajdsjan er nabostater, og ligger begge i Kaukasus-fjellene, som skiller Europa fra Asia. Georgia, med hovedstaden Tbilisi, ligger vest for Aserbajdsjan med grense mot Svartehavet, og er historisk et gammelt, kristent kongedømme fra rundt 300 e.Kr. Området er nevnt i sagnet om Jason og Argonautene, en gruppe helter i gresk mytologi som reiste til Kolkhis på jakt etter Det gyldne skinn i årene før den trojanske krigen. Det har blitt fremsatt teorier om at legenden om det gylne skinn var basert på en teknikk stammene rundt Svartehavet brukte. De la et lammeskinn på bunnen av en elv for å samle gullpartikler som ble skylt i elven. Denne form for gullutvinning var i bruk til relativt nylig.

Landet har gjennom tidene vært underlagt skiftende herredømmer, som perserne, mongolene, araberne, russerne – med unntak av en kortvarig gullalder på 12-1300-tallet, som blir kalt Den Georgianske renessanse. Georgia frigjorde seg fra Sovjet på samme tid som Aserbajdsjan og sikter nå mot vest i håp om NATO-medlemsskap fra 2008.  EU-medlemsskapet til det fattige Georgia ligger et godt stykke unna.

Aserbajdsjans hovedstad Baku, en svært gammel by fra det 1. årtusen f.kr., er den største og beste havna i Kaspihavet, og har lenge vært senteret for republikkens oljeindustri.  Allerede fra det 8. århundre var petroleumen fra området kjent, og Marco Polo beskriver fra sine reiser sitt møte med varme oljekilder i Baku. I begynnelsen av det 20. århundre var Bakus oljefelter de største i verden, og sto for halvparten av verdens totale oljeproduksjon. Denne industrien ble mer eller mindre lagt i ruiner under revolusjonene og verdenskrigene, med vekst i seksti-årene og igjen stagnasjon i 70-80-årene. Da Aserbajdsjan ble selvstendig, som den første staten som løsrev seg fra Sovjetunionen i 1991,  ble det på ny satset på oljen, og per i dag er også Statoil representert i hovedstaden ved det kaspiske hav, med lønnsomme avtaler med det aserbajdjanske parlament. Det er nok på grunn av det sorte gull den norske stat tar seg råd til å ha en norsk ambassade i Baku, som er vår offisielle vert for Grieg-turneen.

Signe Bakke innrømmer under en av prøvene at hennes kjennskap til Kaukasus-området er rimelig beskjedent. Førsteamanuensisen ved Grieg-akademiet har en lang og fyldig meritt-liste å vise til: Hun vant Ungdommens Pianomesterskap 18 år gammel, debuterte i aulaen 23 år gammel etter mange års studier ved Bergen Musikkonservatorium og Norges Musikkhøgskole, og har siden det hatt utallige konserter både i inn- og utland, bla. Festspillene i Bergen, Olavsfestdagene i Trondheim,  Ultima og Autunnale. Men ingen konserter i Asia – hittil…

Bakke beskriver seg selv som en nysgjerrigper av natur, og ser nå med skrekkblandet fryd en anledning til å gjøre et nytt geografisk bekjentskap – et frynsegode ved yrket sitt som hun setter stor pris på. Hun forteller om litt kontakt med unge musikk-studenter fra området;  da fikk hun inntrykk av et seriøst musikkliv med høy kvalitet og ser fram til å finne ut om forventningene stemmer med virkeligheten. Siden en av konsertene vil bli avholdt på selveste 17.mai, har hun tenkt å ikle seg bunad, men er litt usikker i forhold til den verdifulle søljen og sølvet – går det an å ha det i håndbagasjen med alle disse restriksjonene for flyfarten? Noen av nålene er jo ganske skarpe…og det kan være en viss risiko å legge kostbarhetene i kofferten også – tenk om den tar seg en tur til Usbekistan i stedet…?

Michael Süssmann har andre bekymringer. Også han er en erfaren utøver og har avholdt uttalige konserter gjennom bortimot et halvt århundre – fem år gammel startet han sin fiolinkarriere, da foreldrene hans emigrerte fra Israel til Bergen, for at faren hans skulle besette en vikarstilling som bratsjist i Bergen Filharmonien. Stillingen ble varig, og Süssmann vokste opp i Bergen, i et hjem som levde og åndet for musikken, og det tydelige talentet hans ble godt ivaretatt. Han debuterte syv år gammel, og fikk senere en solid skolering ved Kongelig musikk-konservatorium i Brüssel og Musikkhochskole i Zürich. Han har virket både som konsertmester og konsertfiolinist og drevet pedagogisk virksomhet. Gjennom Musica Nord har han arrangert Lysøen-, Fløien og Grieg in Bergen-konsertene, som har vært til glede for både Bergens innbyggere og utallige turister.

Utenlandsreiser har det blitt en del av gjennom årene, og Süssmann har også gjort seg noen heller ubehagelige erfaringer som han ikke ønsker skal gjenta seg: Ved et tidligere besøk i Moskva fikk han problemer da han skulle frakte den verdifulle Bergonzien med seg hjem i håndbagasjen – det oppsto tvil om fiolinens identitet. Russerne i tollen registrerte at det var et gammelt, kostbart instrument, og det måtte en del faxer og telefoner til for å bevise eierskapet, og fiolinen til slutt trygt var på vei hjem igjen til Norge sammen med sin eier.  Så denne gangen har Süssmann forberedt seg på slike eventualiteter, og har laget et eget dokument som skal fungere som instrumentets ”pass”, slik at fiolinen trygt kan reise til og fra uten identifikasjons-problemer.

Bekymringer for klesdrakten er for hans del heller minimale, menn har det enklere sånn…noen nye hvitskjorter, svart sytråd og nål i tilfelle rømningslystne knapper rett før konsertene tar til. Kleskodeksen betyr lite for Süssmann, da en svart, pen dress og vest er riktig i de fleste situasjoner. Ikke for det, til 17.mai-festen kunne det kanskje være behov for smoking, men da begynner kofferten å bli litt overmett.

Så forberedelsene til reisen er vel sånn noenlunde under kontroll. Ingen vaksiner eller medisiner er tatt, da ingen lumske sykdommer lurer, ifølge vår kontaktperson i ambassaden. Programmet er lagt, og det kan se ut til å bli litt av et maraton. Det er planlagt tre konserter i løpet av en kort uke, en i Tbilisi og to i Baku - den første allerede samme dagen som ankomst. I tillegg kommer noen besøk på musikk-institusjoner i Baku.
 Reisen starter elleve fra Bergen søndag formiddag, ankomst Tbilisi klokken 4 natt til mandag – konsert klokken sju mandag kveld – absolutt en utfordring!

Konsert-programmet i seg selv er ganske krevende. Süssmann og Bakke skal fremføre Griegs tre fiolin-sonater, som danner en syklus i hans kammermusikalske produksjon. I den første sonaten,  Op 8 (nr 1), stifter vi bekjentskap med den unge, friske og energiske komponisten som allerede her viser en mesterhånd, fremdeles kanskje litt utemmet. I den neste sonaten, Op. Nr. 13, kommer Griegs store kjærlighet til folkemusikken frem. Alle satsene, spesielt nr. 1 og 3, har folkemusikk-motiver. Det går hele 19 år til den siste, den store C-moll sonaten. Karakteren her er helt annerledes, den er grave, alvorlig, og viser den modne kunstners overskudd, innsikt, og ikke minst fullendte kontroll. C-moll sonaten anses for å være Griegs mest dramatiske kammermusikalske verk. Det er få som fremfører disse tre sonatene i løpet av samme konsert, da det er et så stort og musikalsk krevende spenn i utviklingen fra den unge til den modne Grieg.

Derfor øves og øves det – gjentatte prøver lagrer musikken under huden, i hver muskel og hver knokkel…kroppene klager over behandlingen, men når ikke frem. Nå gjenstår bare prøve-konserten kvelden før avreise – da må alt sitte i fingrene og hodet.

Kofferten står åpen, tar imot ny-innkjøpt metronom, sy-saker og noter. Det er rutine i pakkingen, dette er blitt gjort tusen ganger før…allikevel er det som alltid litt nytt denne gangen…sommerfuglene rører seg i magen på tross av den beroligende vanen. Den kriblende, urolige følelsen vil man vel aldri helt unnslippe, så lenge man som kunstner er opptatt av å gi menneskene i salen, uansett hvor i verden de befinner seg, en optimal opplevelse. 

Kilder:Wikipedia

 

Musica Nord